fredag 31. desember 2010

Om året som har gått...

2010 har for det meste vært fylt av glede, og alt i alt et godt år. I begynnelsen av året flyttet vi inn i vårt første hus. En utrolig deilig følelse :) En del oppussing har det blitt, og det blir nok enda litt mer i det kommende året.

I mai feiret vi 3 år sammen som et par, 3 fantastiske år sammen med mannen i mitt liv. Jeg gleder meg allerede til det neste :) Jeg fylte 23 år, og vår bursdagsgave til hverandre ble denne søte lille karen. Vi hadde hatt lyst på dyr lenge, og denne krabaten smeltet hjertene våre fullstendig :) Han fikk navnet Rocky, et navn han virkelig kler :)


På sommeren var samboeren min et par uker borte med jobb, så jeg benyttet tiden til å stelle litt på utsiden, lage et nytt blomsterbed og plante litt. Et par impulsive grillfester på uteplassen sammen med gode venner fikk vi også tid til :) Jeg meldte meg på et kursprogram gjennom jobb, som begynte på høsten.


I oktober flyttet Tilla hjem til oss. Vi fikk hund litt raskere enn planlagt, men vi angrer virkelig ikke i det hele tatt. Vi kunne ikke fått en bedre hund :)

Masse annet skjedde også i 2010, men dette var de største høydepunktene for oss.

Håper 2011 bringer mange gode dager til dere alle sammen :)

GODT NYTTÅR!

Vintertur :)

I dag har jeg og mamma vært ute på tur med hundene. De storkoste seg og fikk ut litt energi ved å løpe rundt i snøen. Hadde med kamera, men disse hundene er det ikke lett å ta bilde av når de løper forbi ;)

Det var faktisk bare andre gangen jeg hadde Tilla løs i dag. Da vi overtok henne ville vi være sikre på at hun var helt vant til oss før vi slapp henne, og da vi endelig trodde hun var klar fikk hun selvfølgelig løpetid så vi måtte vente enda lenger. Men hun er kjempeflink og lydig, og kommer med en gang jeg roper :)


Mammas lille puddel er sprek og rask, selv om hun er en gammel dame på 11 år :)


Synes dette bildet er så morsomt, du kan virkelig se hvor gøy hun synes det er å få løpe fritt i skogen. Helt gal, søte Tilla`n vår :)


Gina er full av snø, ikke så lett å holde seg over snøen når man har så korte bein :)

Tror Tilla fikk teften av noe her. Sikkert et rådyr, det er endel i området, og det var ganske ferske spor i snøen.


To gode venner...


Stille og fredelig, en fin start på fridagen og den nest siste dagen i året :)

torsdag 30. desember 2010

Farvel til julen..

Jeg vet det er litt tidlig, men julepynten er faktisk ryddet vekk allerede. Julestemningen mangler fullstendig, og jeg hadde et skikklig rydde og vaske humør i går, så da forsvant julepynten i samme slengen. Tenkte det var like greit å få ryddet alt vekk mens jeg først var i gang, og var ikke stor vits å la den være for kun et par dager til...
Nå går det i rosa og lilla igjen her, og jeg merket at jeg har savnet det ;)
Selv om det for all del var koselig med jul også :)
Her er et lite bilderas av julen her hos oss:
















mandag 27. desember 2010

Jeg hadde ikke takket nei...

...til denne sveitservillaen i Lillesand. Utrolig mange fine hus i Lillesand, men prisene er ofte veldig høye.




Se hele annonsen på Finn her :)

lørdag 18. desember 2010

tirsdag 14. desember 2010

Dagens julesang: Shakin Stevens - Merry Christmas Everyone



Julemusikk på full gnu disse dagene, prøver desperat å finne julestemninga. Jobb i butikk nå rett før jul fører til mer stress enn kos og forberedelser, så får presse inn litt julemusikk og julepynt der man kan :)

Hjemmelagde karameller :)

I dag har jeg laget hjemmelagede karameller. Litt kliss, men de ble veldig gode :)

Og nå har endelig funnet noe å bruke denne koselige boksen til. Jeg kjøpte den nemlig i en delikatessebutikk da vi var i Roma i fjor høst. Min kjære samboer lo av meg som kjøpte godis kun for boksenes skyld, men etterpå fant vi ut at det slettes ikke var drops som var i denne boksen eller kjeks i den andre jeg kjøpte som det stod "Famous Farmhouse Cookies" på. Begge var nemlig fylt med geletopper, og under boksene stod det etiketter som opplyste om det.
Det var med andre ord MENINGEN at man skulle kjøpe boksene fordi de var fine, ikke fordi man hadde lyst på drops eller kjeks ;)


Nå kan jeg bruke det at jeg faktisk fikk bruk for en av boksen som en unnskyldning for å kjøpe en fin boks neste gang. Har nemlig litt dilla på bokser :)
Karamelloppskriften fant jeg på et forum på nettet. Husker ikke hvilket, men her er den iallefall:

50 g smør
200 g farin
2, 5 dl kremfløte
2 dl lys sirup
1 ts vaniljesukker

Bland alt i en stor gryte, og kok opp. La koke på middels varme uten lokk til massen blir lysebrun og litt tykkere.
Hvis massen koker i for kort tid, vil ikke karamellene stivne. Og koker den for lenge blir karamellene alt for harde.
For å sjekke at den er perfekt kan du dryppe et par dråper av karamellmassen i et glass med kaldt vann. Hvis massen er så stiv at du kan rulle en kule av den, er den tykk nok :)

Hell blandingen i en liten stekepanne, eller på litt bakepapir. Jeg brukte en rund kakeform, så mine biter ble ikke så fine på form, men man tar det man har ;)

Når massen er nesten helt avkjølt, ruter man den i passelige biter. Vent så til den er helt avkjølt før du deler den helt opp. Jeg satte formen i kjøleskapet et par minutter før, så var bitene lette å knekke fra hverandre.
Pakk inn i cellofan, eller oppbevar dem i en boks. Rist dem gjerne i litt melis først, så klistrer de seg ikke sammen :)

Du vet du har god fantasi....

....når du uten problemer kan se for deg denne eiendommen som ditt nye oppussingsprosjekt og drømmehjem ;)



På vei til Risør har vi mange ganger kjørt forbi denne bygningen, som de siste årene har fungert som verksted og til bilopphugging. Jeg har sagt til min kjære "Teeeenk å pusse opp og bo DER da"! Og i dag så jeg jammen i boligbilaget i avisa at bygningen skal selges. Jeg har ikke tenkt på annet i hele dag, og nå har faktisk min kjære blitt helt tent på idèen, han også :)

Et hjem med særpreg, hvor han kunne hatt verksted i kjeller hvor han kunne satt i stand gamle vedovner, og jeg kunne hatt en interiørbutikk vegg i vegg. Ja, det er lov å drømme ;)

Båtvrak og bilvrak på utsiden og 90% av gulvet innvendig er dekket av skrot og søppel. Eiendommen har takst på 1 mill, men man måtte nok regnet med noen millioner til opprydding og restaurering. Men for et hjem det kunne blitt!


Jeg slenger med litt inspirasjon for hvordan det kunne sett ut etter noen år, hehe:













Som sagt; Man har lov til å drømme ;)

lørdag 11. desember 2010

Mariah Carey - Oh Santa!



Slapper av hjemme alene i dag med nye og gamle julesanger :)

tirsdag 7. desember 2010

Adventskalender og fridag :)

Min snille mamma har gitt meg og min kjære adventskalender. 23 og 27 år, og fremdeles får vi kalender, det er ikke dårlig. Tusen takk, mamma :)


De siste dagene har vi blant annet fått denne nydelige julepynten...

.... og disse geniale gavekortene! Jeg takker ikke nei til middag eller julekaker nå midt i julestria. Kjempesmart :)
I dag har jeg fri fra jobb, men måtte starte dagen med et telefonmøte. Nå har jeg akkurat spist en god frokost med nystekte baguetter, og snart blir det en lang tur med Tilla i kulda og snøen. Resten av dagen blir det nok avslapping hjemme, da jeg ikke har noen bil akkurat nå. Men er koselig hjemme også :)

mandag 6. desember 2010

En hund etter tepper

Tilla har hatt løpetid, og vi fant ut at det lureste var å fjerne de lyse teppene så lenge hun hadde det. Så vi har vært uten gulvtepper noen uker, og la dem på igjen først på lørdag. Gjett hvem som ble glad! Tilla vil nemlig mye heller ligge på gulvteppe ved beina våre, enn på sin egen hundepute.

Hun la seg ned midt på teppet og nektet faktisk å flytte seg lenge nok til at jeg kunne få bordet på plass. Så da ble hun liggende slik en stund da, søte Tilla vår :) Rocky var også glad for å få tilbake teppet virket det som, men det var mest for å ha noe og klore på og leke med ;)
I dag burde jeg egentlig få gjort noen oppgaver i forbindelse med et kurs jeg deltar på, men mangler virkelig arbeidslyst. Så da er det sofaen og "The Bachelor Pad" istedenfor :)

torsdag 2. desember 2010

"Hva er dette da, mamma?"

"En nisse, sier du? Jahaaaa, ja.... Spennende...."

Begge dyra var veldig interessert da den første nissen ble satt frem i går kveld. Etter en stund med snusing var det greit, nissen var godkjent og fikk stå i fred :)

I dag har vi vært på hundekurs igjen, en særdeles kald opplevelse. Men så lenge Tilla koser seg er det igrunnen helt greit. Hun er forresten kjempflink, og har to stolte "foreldre" :) Etter en stressende dag på jobb og et par timer ute i frosten er det ekstra deilig å komme hjem og sette seg under pleddet :)

Ha en fin torsdagskveld, nå er det ikke lenge til helg! :)

onsdag 1. desember 2010

Kveldsbilder fra vår stue...

Sånn ser det ut i vår stue i kveld. Har fremdeles ikke fått ordnet noe julepynt, men håper å få tid til en liten shoppingrunde i morgen. Alt går i ett for tiden, og jeg føler jeg ikke rekker halvparten av det jeg egentlig skal få gjort engang.. I dag har jeg hatt seinvakt på jobb, og etter det fikk jeg svingt støvsugeren og vasket fort over golvene. Håper på å få tatt en skikkelig husvask i helga, men med hundekurs i morgen, jentekveld på fredag og julebord med mulig vorspiel her hos meg på lørdag, får vi se hvor langt jeg kommer... Døgnet burde virkelig hatt flere timer...

Kommer nok i mål etterhvert, men jeg vil helst være ferdig NÅ. Utålmodig sjel, hehe :)
Nå er jeg for trøtt til å gjøre mer, så får se en episode Dexter med min kjære, og så er det rett i seng. God natt :)

mandag 29. november 2010

Hunden Findus (til ettertanke)!

Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn. Når jeg hadde vært umulig sa du til meg med løftet pekefinger "Hvordan kunne du gjøre det?", men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi samarbeidet om saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykket nesen min inn mot deg
og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen, "Is er ikke bra for hunder", sa du.


Jeg gikk lange turer i solen mens jeg ventet på at du skulle komme hjem sent på dagen. Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn.
Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærlighetssorg og skuffelser, skjelte deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet rundt av glede når du kom hjem - også da du ble forelsket. Hun som nå er din hustru er ikke et "hundemenneske" - alikevel bød jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.


Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesnene og deres lukt, jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for at jeg kunne komme til å gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til at annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg likevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en "kjærlighetsslave".


Etterhvert som de vokste opp ble jeg deres venn. De klamret seg fast i pelsen min og trakk seg opp på vaklende ben, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsker alt ved dem og deres kjærtegn -for dine kjærtegn var så sjeldne - og jeg ville forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i oppkjørselen...


Det var en tid du, hvis noen spurte deg om du hadde hund - tok frem et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart "ja" og skiftet emne. Jeg er gått fra å være "din hund" til "bare en hund", og du bryr deg ikke om å ha utgifter i forbindelse meg meg...


Nå har du fått jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse. Du har truffet den riktige beslutningen for din "familie", men det var en tid da jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen inntil vi ankom internatet.


Det luktet av hund og katter, av frykt og av håpløshet. Du utfylte papirene og sa "Jeg vet du vil finne et godt hjem til henne". De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv for en med "papirer".
Du var nødt til å riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek "Nei pappa! Du må ikke la dem ta hunden min!" Og jeg ble bekymret for han og for hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig å ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline du skulle nå, og det har jeg også nå..


Da du var gått, sa de to koselige damene at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på å finne et annet hjem til meg. De ristet på hodet og sa "Hvordan kunne du gjøre det?"
De er så oppmerksomme ovenfor oss her på internatet som travle hverdager tillater. De forer oss selvfølgelig, men jeg har mistet apetitten for flere dager siden. I begynnelsen, når noen gikk forbi løpegården min, sprang jeg til forsiden i håp om at det var deg -at du hadde skiftet mening - at det hele bare var en vond drøm...


Eller jeg håpet at det i det minste ville være noen som brydde seg om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene der -uvitende om deres egen skjebne - som boltret seg fram for å få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake i et hjørne og ventet...


Jeg hørte hennes steg da hun kom til meg mot slutten av dagen, jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et velsignet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det som skulle skje, men det var også en følese av lettelse.


Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte som jeg alltid visste hvordan du hadde det.

Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn. Jeg slikket henne på hånden på samma måte som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden. Profesjonelt stakk hun nålen inn i en blodåre...


Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp la jeg meg søvning ned, kikket inn i hennes øyne og mumlet "Hvordan kunne du gjøre det?" Kanskje forstod hun mitt hundespråk, for hun sa "Unnskyld".


Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli tilsidesatt eller mishandlet eller forlatt eller måtte klare meg selv -et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted..

Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke at "Hvordan kunne du gjøre det?" ikke var rettet mot henne...


Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på! Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Måtte alle i ditt liv vise deg så stor lojalitet.


Jim Willis, 2001


Til alle som har hund eller andre kjæledyr: Husk å ta vare på dem og gi dem mat, mosjon, aktivitet, oppmerksomhet, kos og like mye kjærlighet som dem gir deg. Har man første tatt et dyr inn i familien kan man ikke kvitte seg med det fordi det plutselig ikke "passer seg" å beholde det lenger.
Å være dyreeier er et stort ansvar, og det er en ære å få bli elsket så høyt som man blir av et dyr som er totalt avhengig av deg.


PS: Tårene trillet selvfølgelig som en foss da jeg kopierte denne historien inn på bloggen. Tror Tilla skjønte at jeg var lei meg, for hun hoppet opp i sofaen og krøyp opp i fanget mitt. *Smeeelt* Skjønne Tilla :)